oinkoink

Jeg ligger med influensa. Muligens svinet? Hvem vet, uansett er jeg driit lei. Jeg vet ikke om du har hatt det sånn at du bare ønsker at du kan bli litt sånn syk? Bare så syk at du kan ligge i sofaen hele dagen å se på filmer og drikke brus, og at alt er bare fryd og gammen?

Den tanken der har tatt hevn på meg og sitter og ler av at jeg ligger og hoster og sutrer. Tenker sikkert at værsågo, nå kan du nyte å ligge i sofaen i en uke uten å orke å gjøre annet enn å switche TV-kanal. Lille luring...

Så ettersom jeg har fått streng beskjed om å ikke forlate sofaen før torsdag så tenkte jeg at jeg skulle titte innom USA-bloggen min. Etter 5min hadde jeg rukket å både le og grine litt over ting jeg har gjort mens jeg befant meg i Powdersprings. Som jeg savner det!

Jeg skulle gjort hva som helst for å sitte på det gule kjøkkenet og drukket morgen kaffe med Paul, eller gå tur med Oscar i skogen, gi ham et bad, for så og kjempe med en hårføner for å få beistet tørt. Jeg savner de helt hverdagslige tingene som å hente en cola i kjelleren til meg og Scott, eller dra med Jane til Walmart for å kjøpe vannmelom og ta pedikyr. Jeg savner og lekesloss med Cole, bli ertet av Kyle, eller slikket på føttene av Cookie. Jeg savner ”mah girl” Lauren, the office, Panera bread og junk overnattingspartyer.

Nå har jeg vært hjemme i 3mnd, og jeg skal ikke lyve, jeg savner USA. På en måte så er det den samme følelsen jeg fikk da jeg reiste herfra, den at man ikke helt skjønner hvor bra man har det, og hvor glad man er i folk før man reiser ifra det.

Jeg kan helt ærlig si at jeg hadde ”The time of my life.” Jeg har vært så utrolig heldig. Jeg har opplevd så mye, og møtt så mange fantastiske mennesker jeg aldri kommer til å glemme. Hver eneste dag jeg har vært borte fra kjære Norge har vært verdt det, og jeg har fått så sykt mye ut av dette. Dere sitter sikkert og tenker ”Gud, så klishjeee” men jeg kan ikke forklare det på noen annen måte. Jeg hadde det bare så utrolig bra!

Men 3mnd hjemme betyr 3mnd uten skriving. Hva har jeg bedrevet tiden med?

Jeg har jobbet my ass off med kylling opp til halsen og fiskelukt stuck under neglene hele sommeren.
Men jeg skal ikke klage, jeg har jo også: vært på hove og the killers, hytteturer og båtturer med jentene mine. Jeg har vært i dyreparken og på fiskebrygga, på herlig land og på shoppingturer i markens. Jeg har vært på kaptein sabeltann, spilt fotball, spist reker og feiret venners herlige 18 år. Ikke minst: Jeg var en uke på Zakynthos med 4 av verdens beste girls, og med det så kan jeg vel si at jeg har hatt en veldig bra sommer :)

Så, hva nå?
Jeg kommer nok ikke til å fortsette å blogge. Jeg lever ikke et interessant nok liv til det desverre. Likevel blir ikke sia mi sletta, åhnei duuu det er mere i vente! Det er mere som skal blogges om. Snart reiser jeg igjen ;)

Så fram til da, kan du le av denne:

hva nå?

Jeg føler meg tom.
Det ene øyeblikket har jeg lyst til å hoppe fordi jeg gleder meg så til å se alle igjen der hjemme,
det andre er jeg gråtkvalt fordi jeg ikke vil forlate alle mine kjære her i USA.
Men nå. Nå er jeg tom.
Jeg skulle ønske jeg kunne sette fingeren på følelsen jeg sitter med, for det er liksom ingenting. Det er tomt, men på samme tid så kribler det, og det gjør veldig veldig vondt. Mest vondt. Det er derfor jeg sitter her og skriver, for jeg får ikke sove.
Jeg sitter i senga og stirrer på to fullstappa kofferter og en eske med enda litt flere ting som jeg skal sende hjem imorra tidlig med posten.
Flyet mitt letter klokka 6 på kvelden, og jeg er hjemme i Kristiansand rundt 6 på fredag. Off, jeg skal hjem.
Jeg har vært med Kyle og vennene hans i hele kveld, og selvfølgelig. radioen blir slått på på vei hjem, og ut kommer "I'm going home, back to the place where I belong." Perfect timing. Men det er vel noe sant i det. Jeg vet etter dette året hvor jeg hører hjemme.
Det er vel nå alle forventer at jeg skal si: hjelp, så fort dette året har gått. Men det har gått fort. Tida har flydd. Jeg føler jeg kom for en uke siden.
Jeg har sagt hade til de folka som betyr mest, og ikveld så sa jeg hade til min favoritt storebror Kyle. Jeg kommer til å savne han såå! Men som jeg forsikrer dem alle om:
Jeg kommer tilbake, jeg lover.
For jeg vet at jeg kommer tilbake! Jeg har offisielt to hjem. ( eller tre. jeg har alltid sagt at jeg har et hjem på sødal ;) )

Dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort noengang, forlate et sted og folk som jeg har blitt veldig glad i.
Likevel.. Jeg gleder meg så utrolig mye til å se alle dere hjemme!
Vi ses om ikke så lenge.

torsdag-fredag-lørdag-søndag

Torsdag:
Etter å ha sitte i sofaen, sett på TV og insett at jeg ikke orka å lese til spansk-eksamen bestemte jeg meg for å gå til Lindsey for å svømme i bassenget med ho og EM.
Da jeg kom opp der så var det cheez-it og haribobjørn party på kjøkkenet, og da jeg spurte om hvorfor de ikke var i bassenget allerede så fikk jeg høre at det var for kaldt. Selvfølgelig går jeg ut og hopper i bassenget og får beskjed om at jeg er crazy, fordi det bare er 25 grader i vannet.

Ida: Em, really.. this is as warm as it gets in the water in Norway.. if we're lucky.
Emily: ....you have got to be kidding me!?

Men så begynte det å regne så da dro vi over til meg for å sitte i jacuzziet istedenfor. Etter en stund så kom Caylyn også og ho hadde selvfølgelig med seg masse snacks, så da ble det ekstra kos. Vi satt der til vi fikk skrukkehud og da var det tid for litt mariokart. Etter flere timer med mariokart (man går aldri lei!) så dro vi tilbake til Lindseys hus for å spille street tennis. Og ja, det er faktisk så ghetto som det høres ut som. Selvlagde regler, ingen sko, rackert, ball og gatekanter som bane. Fantastisk. Vi avslutta dagen med å gå å spise på chillis. Verdens beste burgere. NAM


Fredag:
Dro til postkontoret med Jane og sendte eska med klær hjem. Det kostet meg herlige 1000kr, så nå håper jeg bare at alt kommer hjem for jeg har veldig mange fine klær i den eska!!
Meg og Jane kjørte rundt, og plutselig begynner ho å prate om at jeg aldri dro ut med han derre Dino som jeg skulle ha vært på date med forgie uke. Så begynnte ho å si at grunnen til at jeg ikke ville gå ut med han var fordi jeg ikke hadde gøtts nok til å gå ut med en som ikke er guddommelig kjekk. Sånnt gjør meg sur, for det hadde ingenting med saken å gjøre. Så mens vi begge satt i bilen, så ringte jeg Dino og spurte om han ville gå ut med meg mandag kveld. Nå føler jeg meg litt frekk, for nå blir det en date på litt feil grunnlag. Men vettuhva.. Han er faktisk veldig koselig. Ikke helt min type. Men greit, nå skal jeg faktisk gå på denne daten, hva er det verste som kan skje? Jeg reiser om 4 dager..
Scott inviterte meg på kino den kvelden, så vi dro for å se X-man Wolverine. Han hadde ikke sett den før, og jeg hadde absolutt ikke noe imot å se Hugh Jackman igjen. Veldig koselig. Jeg visste at han gjorde det som en slags hadebra ting.

Lørdag:
Meg og Lauren dro til the mall for å shoppe. Endte opp med å kjøpe 2 nye bukser og to skjorter. Det var salg! Kjempebillig, tror jeg betalte 450kr for alt sammen. Sweet. Jeg overnatta hos Lauren, og vi satt igrunnen bare og chilla og prata. Jeg digger Lauren. Hun er den amerikanske meg. Jeg kommer til å savne henne såå! Vi tenker helt likt, vi liker akkurat det samme, og vi har gått så mye sammen nå at vi fullfører hverandres setninger. Akkurat som et gammelt ektepar. Veldig søtt. Halv ett var vi litt sultne så da fant Lauren ut at vi skulle grille oss et par burgere. Mann!! Engangsgrill, ok. Men jeg vet ikke hvordan man bruker en grill-grill!? Er det normalt for jenter å vite sånt?



Odin (åååuudiin)

Søndag:
Som søndager flest, daffing hele dagen.
Vi våkna opp halv2, lagde pannekaker til frokost. Dro til en hobbybutikk og kjøpte perler, og dro hjem til Lauren og perla armbånd i flere timer. Vi så på en film og kauste oss fram til det var mat. Mrs. Alice hadde laga fisk til middag, fordi ho vet at jeg ikke har fått spist fisk så mye mens jeg har vært her. Skjønninger. Idag sa de at de lurte på om de skulle adoptere meg sånn at jeg aldri trengte å dra hjem.


Borte bra, men hjemme best?


<3

What time is it??

SUMMERTIME! (hahahhaha)

Først og fremst. Takk for alle oppmuntrende mail og meldinger, jeg mente virkelig ikke å gjøre folk bekymra. Dette går fint, og jeg har det bra :)
Litt unødvendig stress.. mildt sagt.. Dere fikk sikkert med dere i mitt forgie innlegg at jeg var ganske så fortvila, men nå går det bra. Takk igjen dere søtinger der hjemme.
Jeg har tatt avstand og gjort det ganske klart at jeg er "ferdig", så ho lar meg være i fred. Thank God. Forhåpentligvis slipper jeg å se ho igjen før jeg drar.
Som mama sa: ikke la jenta ødelegge for et fantastisk år.
Så det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal nyte de siste dagene jeg har (for jeg har bare 6 av dem igjen..)

Det var min siste dag på skolen idag.
Det var veldig rart, og jeg prøvde så godt jeg kunne å fokusere på at det var en helt normal skoledag. Klemte, og sa hadde til så få som mulig fordi jeg er helt elendig på avskjeder. De nærmeste og beste jentene skal jeg uansett treffe igjen før jeg reiser. For de som lurte så fikk jeg A på både spansk2 og personalfitness eksamene mine, så forhåpentligvis så ender jeg opp med "straight As" (toppkarakterer)
Fordi jeg ikke er en senior så får jeg ikke oppleve graduation. Menmen, den eneste tåra som ble felt, ble felt for den firkanta hatten. Jeg vil ha en firkanta graduation-hatt!! Ellers så er jeg helt game, jeg har SOMMERFERIE!!
Når jeg kommer hjem så er det sånn ca 3 uker til resten er ferdig på skolen.. Hurra! I mellomtiden skal jeg surre med trafikalt grunnkurs, sånn at jeg kan få begynt å kjøre litt. Jeg har litt sånn traumer fra all amerika kjøringa, såå.. ønsk meg lykke til.

Her er litt bilder fra onsdag. Vår siste "normale" skoledag:




Herlige lunsj ppl


Kantina

Siste dag med P.E!

Ken

Her har vi inspirasjonen vår til å løpe 4 runder hver eneste dag

Dette er min helt. Han kan stå på hendene og ta armhevninger på samme tid. Han tror jeg er forelska i han fordi jeg alltid blunker til han og signaliserer at han et lite stykke muskel-beef. Hoho

ork

Jeg vil hjem til vennene mine. Jeg vil vekk fra alt dramaet som har fylt denne uka mi og gjort den til et helvette. Jeg vil vekk fra jenta som nettop sendte meg verdens lengste facebook message hvor ho forklarer at jeg har ødelagt livet ho sitt, og at ho hater meg. Jeg er trøtt fordi jenta sprer dritt om meg til folk jeg ikke kjenner. Jeg er lei meg fordi dette var ei jente som jeg trodde var min venn. Jeg er stressa fordi ho sier dette dagen før jeg har en viktig eksamen! Jeg er så lei av å bli trøkka på og behandlet som noe man kan smashe med en bulldozer, og jeg er lei av å få skylda for ting jeg ikke har gjort. Jeg skulle ønske jeg kunne grave meg ned og ligge der til flyet mitt letta neste torsdag. Tusen takk til jenta som klarer å ødelegge resten av oppholdet mitt. Jeg vet ho ikke er verdt det, men for dere som kjenner meg. Jeg er ikke god til håndtere ting som dette, og akkurat nå vil jeg bare hjem!
Jeg vil hjem til vennene mine uten drama, til jenter som kjenner meg og som ikke ødelegger livet mitt men får meg til å smile og le.
Jeg trenger dere.

Rettelse

Det kommer visst en sesong 7. Dritt, nå dør sikkert en av de personene som jeg liker best.

the end is near

Jeg så nettopp sesongfinalen av One Tree Hill. Jeg satt der mens tårer trilla hvert femte min. Det var latter og hiksting om hverandre. Gud, jeg bare elsker den serien. Siste episode av siste sesong. Kunne ikke endt bedre. Skikkelig trist også for siste sesong begynte rett etter at jeg kom hit og slutter rett før jeg drar. Litt ironisk?

Jeg vet ikke om dere har hørt om senior pranks?
Det fungerer sånn at seniorene organiserer en "rampestrek" som de utsetter for hele skolen for å skape kaos, og for å bli husket. Dette er en tradisjon som blir utført siste uka på skolen.
Da vi kom til skolen idag ble vi møtt av...post-its. De var oooooveralt!
Det ble sagt på "The morning announces" at det var blitt festet 42000 klistrelapper rundt omkring skolen. Man kunne ikke se vinduene. De var på folks lockers, og på vendingmachinene. Stress.. Litt vittig.

Siste uka på skolen. Alle er opptatte med å signere hverandres årbok, lese til eksamen og forberede seg til sommeren. Jeg har kommet i skikkelig feriemodus. Jeg får faktisk 3 uker mere ferie enn dere. Ikke dumt! Boksen min med klær er pakket og blir sendt hjem imorgen. Siste planer blir lagt for mine siste dager her i Georgia. Jeg har 10 dager igjen som jeg skal nyte. For ikke å snakke om at jeg nyter det faktum at det er blitt så varmt at weight-traning gutta tar av ser skjortene i P.E.. Det er en fyr her som har så nammekropp at jeg har lyst til å… ja.

Jane og Paul passer ekstra mye på meg for tiden. Spør meg hvordan jeg har det, og minner meg på hvor glade de er i meg og hvor bra dette året har vært. Man merker på hele steminga at oppholdet mitt går mot slutten. Heldigvis får jeg ekstra mange klemmer og gode ord som minner meg på hvor heldig jeg har vært, med både familie og venner. Jeg kommer alltid til å ha et andre hjem, og jeg kommer tilbake! Dette er nok ikke det siste Powder Springs ser av meg.


Noen bilder:
Fra soccerbanquetten.

Sarah Grace, Shay og Mattie

Anna og Tania

Taylor og Jessica

Tiffany, Becca og Julia

Hører på Coach Center tale

Etter 45min med tale var vi litt lei, og Taylor lagde transformers-duk-maske

Meg og Emily

Meg, Lindsey, Jordan, Center, Thurmond og Emily.

wootwoot

Jeg kommer til å savne dem såå.

Dagen jeg tok familien ut på is.

Bortskjemt.