hva nå?

Jeg føler meg tom.
Det ene øyeblikket har jeg lyst til å hoppe fordi jeg gleder meg så til å se alle igjen der hjemme,
det andre er jeg gråtkvalt fordi jeg ikke vil forlate alle mine kjære her i USA.
Men nå. Nå er jeg tom.
Jeg skulle ønske jeg kunne sette fingeren på følelsen jeg sitter med, for det er liksom ingenting. Det er tomt, men på samme tid så kribler det, og det gjør veldig veldig vondt. Mest vondt. Det er derfor jeg sitter her og skriver, for jeg får ikke sove.
Jeg sitter i senga og stirrer på to fullstappa kofferter og en eske med enda litt flere ting som jeg skal sende hjem imorra tidlig med posten.
Flyet mitt letter klokka 6 på kvelden, og jeg er hjemme i Kristiansand rundt 6 på fredag. Off, jeg skal hjem.
Jeg har vært med Kyle og vennene hans i hele kveld, og selvfølgelig. radioen blir slått på på vei hjem, og ut kommer "I'm going home, back to the place where I belong." Perfect timing. Men det er vel noe sant i det. Jeg vet etter dette året hvor jeg hører hjemme.
Det er vel nå alle forventer at jeg skal si: hjelp, så fort dette året har gått. Men det har gått fort. Tida har flydd. Jeg føler jeg kom for en uke siden.
Jeg har sagt hade til de folka som betyr mest, og ikveld så sa jeg hade til min favoritt storebror Kyle. Jeg kommer til å savne han såå! Men som jeg forsikrer dem alle om:
Jeg kommer tilbake, jeg lover.
For jeg vet at jeg kommer tilbake! Jeg har offisielt to hjem. ( eller tre. jeg har alltid sagt at jeg har et hjem på sødal ;) )

Dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort noengang, forlate et sted og folk som jeg har blitt veldig glad i.
Likevel.. Jeg gleder meg så utrolig mye til å se alle dere hjemme!
Vi ses om ikke så lenge.